Jeg har tro på det gode i menneske

Folk har en tendens til å gå i flokk. Søke et fellesskap, la seg påvirke av de nærmeste sin mening. Være utrolig bestemt på at slik er det, og det blir en sannhet. En har tillit til at menings utvekslinger rundt kjøkkenbordet i oppveksten var det som stemte mest.
Vi samhandler og oppfører oss sammen med andre, og utvider vår horisont, og tar inn læring hele tiden. Når vi beveger oss, får nervesystemet respons på et stimuli. Hormonsystemet påvirkes på samme måte også.
Vi danner vår personlighet individuelt, med psykologiske særpreg. Alle får vi unike egenskaper. Et potensiale for å ta fram det beste i oss selv. Den må vi bruke, i stor grad. Vi trenger oppmuntring. Bli fortalt med kjærlighet at vi betyr noe. Underveis treffer vi på andre som utfordrer oss, som har en annen mening og bakgrunn. Det kan være venner av venner, arbeidsplassen eller naboer. Noe vi kanskje er nødt til å forholde oss til, stå i det en stund, for så å gå videre. Vi lærer å sette grenser, og ta valg. Det er viktig å være våken. Tenke etter om dette er mitt. 'Du er bra nok som du er' er en viktig påminnelse.