I flere år, som en slags stille og indre protest, har jeg latt være å dra på alternativ messer. Jeg har alltid syntes disse messene har vært så voldsomme og kommersielle. I tillegg har jeg vært litt irritert på den greia med at folk "går i flokk". Det samler seg folk på foredrag hos kjente, fordi de er kjente. Så tar kjendisene vanvittig overpris, slik at de kan leve godt etter at flokken har gått videre, til neste kjendis, med tilsvarende overpris.
Fredag ettermiddag brå - bestemte jeg meg. Jeg dro til Trondheim. Kombinere å besøke familie og dra på alternativ messe. Jeg hadde kun vært på alternativ messer i Oslo, for ca 7 år siden. Fredag kveld var virkelig trivelig familie - kvalitets - tid. Sola skinte like sterkt over Trondheim lørdag morgen, og jeg kjente meg klar.
Det var godt å være tidlig ute, for messa var ikke overfylt. Jeg gikk en runde, og nikket blidt til forventningsfulle utstillere. Jeg måtte le for meg selv. Fikk faktisk litt medfølelse for de forventningsfulle menneskene som ville vise seg fram med sitt eget firma. Jeg er jo i samme båt. Helt fra oppstart har jeg annonsert mye i lokal aviser, og på lokal radio, i håp om å spredd raskt og effektivt mitt ny - oppstarta firma.
Men likevel kunne jeg ikke gå innom hver enkelt utstiller jeg "syntes synd på".
Jeg snuste litt på forskjellige muligheter for kurs og utdanninger, og gikk for å kjøpe meg kaffe.
Alternativ messa hadde en annen ro over seg, enn jeg har opplevd andre steder tidligere. Jeg fikk sitte ved et bord, og kom i prat med en hyggelig mann jeg har sett på flere messer før. Han lo godt da jeg sa med et skjevt smil at "jeg får flere svar via sanser i fjellet" enn på alternativ messer. Jeg kjente meg stolt og glad over å kunne rekke han et visitt kort, med informasjon om mitt firma, blogg adresse og mobil nr. Et lyn kort møte over en kaffekopp, som baner vei videre. Det var godt å kjenne at jeg kunne sitte på en alternativ messe med føttene godt plantet ned i gulvet, og virkelig være tilstede i ryggmargen. Fortelle fra fjellturer, fototurer, fisketurer og utsikt. Ikke minst opplevelser fra folkemusikk og gammeldans. Kjenne at hver millimeter inni meg stemte, og at jeg nok en gang forstod at jeg er på rett sted til rett tid.
Tilbake og hjemme i Vågå, etter "dramatisk" biltur med diverse stormkast, sitter jeg på kontoret med fantastisk utsikt. Vel, jeg har ikke tre generasjoner bakover med slekt fra nord dalen, og er heller ikke fra stor gård. Likevel kjenner jeg nå, mer enn noen gang før, en sterk tilhørighet til Vågå og Ottadalen.
Jeg elsker å danse. Sommeren og festivaler står for tur, og jeg skal møte dans og musikk med boblende glede. Jeg skal nynne og synge og tralle inni meg nye melodier jeg har hørt, når jeg myser mot sola fra Gjendesheim sin bryggekant. Alternativ messa var et viktig vendepunkt. Jeg la fra meg irritasjon, og gikk for det som var best for meg. Det handler om valg. Kjenne etter og finne igjen sin egen kraft og styrke. Jeg skal fortsatt finne fred i naturen. Overhode ikke "jogge gjennom flest mulig løyper" med dyreste utstyr. Nei, jeg skal gjøre som jeg pleier, kjøre dit jeg har lyst, parkere og ha med meg kamera og kaffe, og nyte utsikt og terreng, og kjenne at jeg har god plass i en haug med reinslav. Med åpne øyne og ører, og følge med på samspillet mellom herlige elementer i naturen, vind, ringer i vann etter fisk, fugl som flyr opp fra en busk og rein som er å skue borte i horisonten. 360 grader med fjell på alle kanter. Fjell får jeg alle dager jeg ønsker i løpet av året. Alternativmesser en kort dag i året, blir det heretter, for å lokke folk til fjells for å søke også litt jordnær tilværelse..
.JPG)
.JPG)
